Vi våkner til strålende vær, 20 varmegrader, og er spent på vår første italienske frokost. Leifen er kjempeskuffet over frokostbordet – han forventer eggerøre og sossiser når han skal spise hotellfrokost. Men, etter å ha prøvd italienske hvitløkspølser og hvitløksomelett er han fullstendig frelst. Hotellet byr på et uttall av skinker og pålegg, duften av nybakt brød er intens. Av og til er det deilig å kunne unne seg nybakte søte tebrød til avslutning av en god frokost, sammen med knallsterk kaffe.

Røykegjengen nyter kaffen i solen, mens Kjartan og Rune studerer kartene. Imola ligger 40 km fra Bologna, men gårsdagens erfaring med italienske veier gjør oss alle en anelse skeptisk. Vi stuer gutta inn i bilen, Rune kjører behagelig i motsatt retning av Imola – men i følge kartleser og sjåfør har de full kontroll, og finner riktig vei ganske raskt!

Tidlig blir det klart at vi må finne en ledig parkeringsplass. Det viser seg at ingen av oss er så ung som vi engang var – det har vi heller aldri vært. Poenget er at før vi kan foreta oss noe som helst, krever alderen at vi besøker et apotek – og får hamstret noen plastposer med ulike remedier for å holde hodepine, mageknip og andre plager i sjakk. Vi skal jo tross alt være i Italia til mandag!

Turen til Imola går greit, vi finner raskt ut at vi nærmer oss Formel 1-banen på alle salgsbodene med effekter, og svartebørshaier som prøver å lokke på oss billetter allerede før vi har parkert bilen. Adrenalinet stiger kraftig når vi registrerer de første hylende motorbrølene, uten at aner hvor banen er. Nye hylende motorbrøl, intens lukt av svidd gummi, og tordenskrall fra bilmotorene når de slipper gassen. DET HØRES FULLSTENDIG VILT UT!!! Og ennå har vi ikke sett en eneste bil.

Vi går til inngangen, kjøper billetter og vandrer i retning av motorbrølene. Området er fantastisk, et vakkert villaområde med svære parker og nydelige trær. Hvor er banen? Nysgjerrigheten griper oss, når en sving på banen er rett over oss, vi klatrer opp etter skråningen og titter inn på banen i det Michael Schumacher bremser Ferrari’en sin inn mot svingen. Dette er rått! Vi finner oss en tribune i solsteiken og nyter bilene i fulle drag!

Pause i kjøringen, og vi finner oss et bord i solen, og nyter både øl og mat. Like ved siden står et stort partytelt med langbord og fulle italienere. En varebil er lastet til taket med øl, vin og brennevin – festen er i gang – disse karene skal feste i fire dager til ende. En lettere beruset italiener kjører like godt inn i teltet med mopeden sin og parkerer, nyter noen glass vin – og fortsetter mopedkjøringen, med mye hoiing og skriking.

Vi er betydelig mer forsiktig og vandrer videre til et nytt område på banen, og sjekker neste to timers Formel 1-kjøring. Dramatikken fra andre deler av banen kommer på storskjermer, slik at vi får med oss hver eneste avkjøring og smeller. Flere biler passerer på vei til depotet med forvridde eller manglende deler.

Turen tilbake til hotellet går over åsene mellom Bologna og Imola, på smale veier mellom fantastiske gårder og nydelige slott, herregårder og klostere. Her er det nydelig! Samtidig er det lett å oppdage den italienske sykkelinteressen – på disse veiene trener mange aktive syklister, som sliter seg opp og ned bratte fjellsider.

Vi tar en kjapp dusj, drar på oss finere klær, og tar taxi til sentrum av Bologna for vår jubileumsmiddag. Her skal det ikke spares på noe, og vi har bestilt bord på en av Bolognas mest populære restauranter, Donatelli, som ligger i studentkvarteret. Kjendisfaktoren er stor, veggene er stappfull av bilder av kjendiser som har spist på restauranten. Vil vi også få bilde på veggen? Donatelli selv tok seg av bestillingen, og sørget for at vi fikk at uforglemmelig måltid med rikelig av vin til. Morten bestilte Grappa til desserten, og med smil om munnen satte Donatelli en full flaske på bordet. Jeg tror det var klare forskjeller på hva de ulike losjemedlemmene synes om akkurat denne drikkevaren.

En kjapp runde på utelivet i Bologna fikk vi også med oss, før vi tok kveld.