Vi våkner til nok en morgen med strålende vær, 20 varmegrader. Luften er frisk og fin etter nattens regnvær. Vi nyter frokosten, av og til er det deilig å kunne unne seg nybakte søte tebrød til avslutning av en god frokost, sammen med knallsterk kaffe.

Røykegjengen nyter kaffen i solen, mens Kjartan og Leif studerer kartene. Siena ligger ca. 180 km fra Bologna, men gårsdagens erfaring med italienske veier gjør oss alle en smule optimistisk. Dette kan umulig ta lange tiden på italienske motorveier. Vi stuer gutta inn i bilen, Leif kjører behagelig i retning av Siena – og i følge kartleser og sjåfør har de full kontroll, og finner riktig vei ganske raskt!

Tidlig blir det klart at trafikken er mye tettere enn forventet, det er nemlig langhelg i Italia. Likevel, det går rimelig greit unna gjennom fjellene i de vakre appeninerne. Når vi nærmer oss Firenze, stopper trafikken helt opp. På noen få km bruker vi 1,5 time. Panikken griper Laffen og Ludvig, de har nemlig satt av formiddagen til shopping til familien. Og alle var av den oppfatning at det ville være best å utsette shoppingen til vi kommer til Siena. HJELP, vil butikkene være åpne?

Trafikkproblemene løsner straks vi kommer oss av motorveien mot Roma, og vi stopper på en rasteplass med utsyn over hele Firenze - og strekker på beina. Nå er det bare 30 km til Siena, forbi fantstiske vingårder og praktfulle slott. Her er det frodig og vakkert.

Vi parkerer litt i utkanten av Siena, og går til fots mot sentrum. Like innenfor borgmurene setter vi oss på en uterestaurant og planlegger dagen frem til vi har avtalt ål møte Tore Andre Flo. Selv om Laffen og Ludvig har det travelt med å komme i gang med shopping - tar de likevel seg tid til å nyte en kald øl sammen med resten av gutta.

Resten av gjengen tar fantastiske Siena nærmere i øyensyn, og spaserer i middelaldergater til turistattraksjoner som San Domenico, St Katarinakirken. Vi samles på det som regnes som Italias vakreste torg, Piazza Del Campo. Her er et fantastisk folkeliv, og midt på torget har de satt opp en provisorisk uterestaurant for fotballtilhengerne.

Vi finner en oss en annen uterestaurant, bestiller rikelig med øl og vin - og nyter livet. Laffen og unge Flo snakker hyppig med hverandre på telefonen, og plutselig er han blant oss. Med seg har han både mor, far, tante og onkel - til tross for at fotballfansen feirer få meter unna.

Tore Andre Flo tar seg god tid med oss, og beretter villig om forskjellene mellom norsk, skotsk, engelsk og italiensk fotball. Langt mer tilbakeholden blir han i spørsmålet om hvor fotballkarrieren hans skal fortsette, men etter at han har overrakt oss billettene til kampen, avtaler vi at vi skal besøke ham i London ved neste Losje-tur. (Dessverre har han valgt Vålerenga, Oslo)

Vi bestiller oss skikkelig italiensk pasta - enda mer rødvin, og forbereder oss til kamp. Det begynner å blåse kaldt, og vi tar oss tid til mer shopping for å skaffe oss varmere klær.

Flo har skaffet oss plasser midt på langsiden, på første rad foran supporterklubben til Siena. Det betyr roping og skriking, svære flagg som veives over og på oss. BASTARDO!!! MADONNA!!! Stemningen rundt oss er intens, til tross for at tribunene ikke rommer mer enn 15.000 tilskuere. Fantastiske soloprestasjoner, lekre pasninger, og omfattende "dødsfall" preger kampen - som aldri blir direkte god.

Når kampen er over, er det alt blitt mørkt. Sulten og sliten starter vi jakten på hvor vi kan ha parkert bilen. En kjapp "take-away-pizza" hjelper på humøret, og vi er glad for å slippe trafikk-korker tilbake mot Bologna - tror vi! Like etter vi har passert Firenze stopper trafikken på nytt, en trafikkulykke sperrer motorveien. Men det løsner rimelig fort, og vi kommer oss velberget tilbake til hotellet.